leksjon 4

leksjon 4

spm1: hvor stor del av maten vi kjøper, blir kastet?
25%
spm 2 forklar hva restemat har med co2 å gjøre?
når vi lager restemat produseres mindre mat, og da slippes det ut mindre co2.
spm3 hva gjør retursamarbeidet Loop?
skriver om kildesortering og resirkulering
spm4 diskuter hva grunnen kan være til at nordmenn kaster store mangder mat.
kanskje fordi vi er et rikt land og da har råd tål å kjøpe mer mat. og da handler mer enn vi trenger og kaster det.

leksjon 3

leksjon 3
spm 1 fortell kort hvordan mat og kosthold kan fortelle hvem vi er
Mat er en del av identiteten vår. akuratt som at klær kan vise litt av hvem vi er kan mat det og.'

spm 2 gi et par eksempler på hva politikere kan være med på å bestemme når det gjelder kostholdet vårt.
vi spiser gjerne det som er billigst, og et er slik at det sunne ofte er litt dyrere. jeg synes politikerne burde gjøre sunn mat billigere. for de vil vel at befolkningen skal spise sunt og forhindre livsstilssykdommer?
de har innført nøkkelhullmerket som viser oss de sunneste varene i sin matvaregruppe.

spm 3 hva tror du de postive forandringene som har vært i det norske kostholdet de senere år skyldes?
at vi kommuniserer mer over internett og lærer dermed mer av andre deler av verden, sunt kosthold gir status og så altså internett

leksjon 2

leksjon 2
spm1 Når bør man lære kostrådene for første gang, og hvorfor?
Man lærer jo nesten fra første stund at goderi er usunt og grønnsaker er sunnt, så barn har(bør hverfall ha) litt peiling på hva de har i seg, men man bør begynne å kunne dem i kanskje 8 års alderen. Før det mener jeg foreldrene har ansvar for hva barna spiser.

spm 2 hvilke næringstoffer trenger du for å nye celler når du vokser?
vitaminer, mineraler og sporstoffer bytter ut eller danner nye celler, men man trenger de andre næringstoffene også.
spm 3 hvordan skaffer kroppen seg energi til å utføre ulike oppgaver?
 karbohydrater,fett og proteiner gir kroppen energi til å holde liv i hver eneste celle, det indre arbeidet, som at hjertet skal slå, lungene trekke inn luft, fordøyelsen, holde kroppstemperaturen på 37grader og all bevegelse ved hjelp av musklene.
spm 4 hvorfor er det ikke nok å spise mat som inneholder bare noen få næringstoffer?
fordi alle har ulike oppgaver i kroppen og alle er nødvendige for at vi mennesker skal holde oss i live
spm 5 hva må du gjøre i din hverdag for  følge kostrådene?
spis mer fisk, gønnsaker, frukt og bær og unngå mat med mye sukker.

Leksjon 1

leksjon 1

Spørsmål 1: Hvorfor har vi hygieneregler, og hva kan konsekvensene være dersom vi ikke følger de? -hvis man ikke sørger for å ha god hygiene kan maten bli infisert av bakterier og gjøre deg syk.

spørsmål 2:hvordan kan du unngå at noen blir syke av maten du lager? forklar hva det er viktigst å passe på.
- Da må du følge hygienereglene som er: Vask hendene grundig før du lager mat, ta av ringer, armbånd og klokker, bruk rent forkle og rene grytekluter, sørg for at det ikke kommer hår i maten, bruk rene redskaper, ikke lag mat om du er syk, ta oppvasken grundig, bruk en ren klut, ikke bruk oppvaskbørste når du baker og sitt aldri på kjøkkenbenken. Det viktikste er at maten ikke blir infisert av bakterier.
spørsmål3: Hvilke hygieneregler mener du  er viktigst? hvorfor?
- Alle reglene er viktige, men vask hendene grundig, ikke lag mat om du er syk, ta oppvasken grundig mener jeg kanskje er de aller viktigste.
spørsmål 4: kan du nevne flere grønnsaker som kan brukes til snacks?
- Du kan bruke f.eks. Gulrot, brokkoli, blomkål, agurk, sukkererter, paprika og minimais

Innledning spørsmål side 4

1 Oppsummer kort hva du skal lære i mat og helse-faget, og hva du blir vurdert etter.

Målene i læreplanen er delt inn i tre hovedområder: Mat og livsstil, mat og forbruk, Mat og kultur. Vi blir vurdert etter: 

- viser riktig arbeidsmetode, teknikk og bruk av redskaper

- viser selvstendighet og ansvarlighet under arbeidsprosessen

- får til et godt resultat av matlagingen

- viser god hygiene og orden

- er en god vert eller vertinne

- kan vurdere din egen arbeidsprosess og resultatet av arbeidet

2 Hva er det viktigste du skal lære i mat og helse-faget? begrunn hvorfor det er viktig.

Mat og helse handler ikke bare om å lage mat, men det er jo den viktigste delen. Fordi faget går jo hovedsaklig ut på å å lære å lage seg sunn mat til hybellivet, 

men det er jo mye annet viktig og.

3 Etter å ha lest igjennom hva læreren legger vekt på i vurderingen avden praktiske delen av faget, hva tror du kommer til å bli den største utfordringen for deg? begrunn svaret

Føler egentlig jeg hovedsaklig mestrer det meste men kanskje orden, fordi jeg glemmer av og til å rydde etter meg.

4 lag tre mål for deg selv. hva vil du bli flinkere i?

holde orden, lære å lage flere sunne lettvinte retter til vgs, lære mer om mat, hva  som er sunnest og best for helsa

Helsedirektoratets kostholdsråd

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

"2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

"3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag." Dette trenger ikke være så vanskelig å gjennomføre, det er ikke sånn at det er fem store porsjoner med grønnsaker, frukt og bær! F.eks hvis du spiser havregrøt til frokost kan du ha bananbiter/eplebiter/bær på. Ha med seg en banan til mellommåltid på jobb eller skole. Du kan ha med deg knaskegulrøtter som du spiser hvis du er litt sultet før middag. Til middagen kan du ha en porsjon grønnsaker til fisken. til dessert kan du ha en liten fruktsalat.Verre en det er det ikke!

"4. Spis grove kornprodukter hver dag."Du kan ha en porsjon havregrøt til frokost, og et par grove brødskiver til kveldsmat.

"5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg." Det finnes utrolig mange gode fiskeretter du kan ha til middag, Du kan ha makrell i tomat på brødskiva og ta tran hver dag!

"6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt." Spis kylling og fisk! kjøtt inneholder mye protein, vitamin A og B og mineralstoffer. hvis du spiser bearbeidet og rødt kjøtt er det høyere risiko for kreft i tykk- og endetarm.

"7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet." Drikk et par glass melk om dagen, ha gulost på brødskiva og spis mager kesam. Unngå meieriprodukter med mye mettet fett som helmelk.

"8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør." Spis det smøret som er mykest i kjøleskapstemperatur, stek maten i oljer som rapsolje, olivenolje eller solsikkeolje. isteden for smør.

"9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten." Du kan tilsette mer krydder for å få smak på maten isteden for salt. Aldri ta salt på maten før du har smakt om den faktisk trenger salt.

"10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags." Prøv å spise så lite godteri som mulig. Ikke ha godteri tilgjengelig i huset, om du ikke klarer å la vær å spise det. Dra på butikken mett, da slipper du å bli fristet av alt godteriet. men jeg synes ihvertfall det bør være lov å unne seg noe godt på lørdager.:)

"11. Velg vann som tørstedrikk. " Mange går rundt å drikker vann hele tiden fordi de har hørt at det er bra, men du trenger egentlig bare å drikke når du kjenner du begynner å bli tørst. Trening eller når det er varmt er et unntak, da er det viktig å få i seg mer vann. Drikk før du kjenner tørsten.

"12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. Se etter Nøkkelhullet når du handler." Fysisk aktivitet er også svert viktig for helsen!

Det er viktig å finne den mengden mat som passer til deg. Du trenger ikke å overspise for å få i deg alt dette. Du trenger heller ikke å gå rundt sulten. Tilpass porsjonene slik at de passer til deg.

Vi må kutte ned på ferdigmaten før vi går i Amerikas fotspor! Ikke skyld på at du ikke har tid til å lage middag, for det fins mange sunne retter som kan lages raskt. Sunt kan også være godt, men husk at skal ikke bli for strengt heller, det er lov å unne seg noe godt i blant!

grønnsakssnacks med tre ulike typer dipp og grissini

Grønnsakssnacks med tre ulike typer dipp

Vi i mat og helse faget lagde i dag grønnsakssnacks med tre ulike typer dip og grissini. det er et raskt, sunt og godt mellommåltid hvis man har lyst på noe å knaske på. Du kan mikse og trikse med ingrediensene slik at du bruker de grønnsakene du liker!

 oppskriften er hentet fra mat og helseboka, her er oppskriften.

Grønnsaker:

1/2 rød paprika

1/2 gul paprika

1/2 slangeagurk

1/2 blomkål

1/2 brokkoli

2 gulrøtter

2 skiver kålrot

 slik gjør du:

1 rens og vask grønnsakene

2  del dem i fingertykke staver, blomkålen og brokkolien i små buketter bukketter 

3 sett grønnsakene i glass eller legg dem i grupper på fat

Tomatdipp

1/2 løk
1 båt hvitløk
1 stilk stangselleri
1 ss olje
1/2 boks hakkede, hermetiske tomater
1 ts basilikum eller timian
1 ts sukker
1/4 ts salt
1/4 ts pepper

slik gjør du:

1 rens løken og hvitløken og vask stangsellerien.
2 Finhakk løken, hvitløken og stanksellerien
3 Stek grønnsakene  i olje på svak varme til løken er myk og blank
4 Ha i de andre ingrediensene og la det småkoke i 5-10 min
5 avkjøl dippen
Tips: sausen kan også brukes varm til andre retter f.eks kjøttboller

Pestodipp:

3 ss pesto 

2 dl kesam

slik gjør du:

1 rør pesto inn i kesam.

2 la dippen trekke smak i ca 15 minutter før den er servert.

Rosa dipp:

1/2 rød chili
2 ss søt chilisaus
2 dl lettrømme

slik gjør du:

1 Ta frøene fra chilien og finhakk den.

2 bland chilisausen med finhakket chili og rømme

3 la sausen trekke smak i ca 15 min før den serveres.

Grissini:

3 1/2 dl luket vann

1/2 pk.gjær eller 1/2 pose tørrgjær

4 ss olje

8 dl hvetemel

1 ts salt

ca. 1 ss valmuefrø, sesamfrø eller tørkede urter

slik gjør du:

1sett stekeovnen på 200 grader og dekk to stekebrett med bakepapir.

2 Løs opp gjær i lunket vann og bland med olje, ca 37 grader hvis du bruker fersk gjær og 40-45 grader hvis du bruker tørrgjær

3 Ha mel, sukker og salt i en bolle og rør inn væsken til en passe fast deig.

4 kna deigen godt for hånd, slik at den slipper bakenollen.

5 Dekk bakebollen med plast eller et kjøkkenhåndkle og la deigen heve til dobbel størrelse (ca 30 min)

6 Ha litt mel på bakebordet og skrap deigen ut av bakebollen. trill deigen ut til ei pølse og del den i 16 emner. Trill hvert emne ut til blyanttykke stenger 25- 30 cm. lange.

7 legg stengene over på stekebrettene og la grissiniene etterheve i 15 min.

8 pensle med vann og dryss på frø eller urter, stek hvert brett i 12 min.

9 senk ovnsvarmen til 75 grader og tørk grissiniene til de er tørre og sprø, ca 40 min. da kan begge stekebrettene stå i ovnen samtidig.

Og nyt! anbefaler virkelig dette!